Aktuelt Forskning

Hvorfor snakkes det ikke om Phenoxyethanol?

Den siste uken har vi lest mye om både methylisothiazolinone(MI) og parabener – ingredienser i hudpleie som har vist seg å ha skadevirkninger på kroppen vår.

Dette er ingredienser det finnes mye forskning rundt og det er ganske klart at de er ingredienser man bør unngå om man ikke vil risikere disse skadevirkningene. Methylisothiazolinone(MI) kan man for eksempel få store allergiske reaksjoner av – vi skrev mer om ingrediensen i denne bloggposten. Parabener viser seg å ha en østrogenlignende effekt og kan derfor «mime» hormonaktivitet. Hormonforstyrrende stoffer er mistenkt for å forårsake en rekke skadeeffekter. Blant annet nedsatt sædkvalitet, testikkelkreft, for tidlig pubertet hos jenter og misdannede kjønnsorganer hos gutter.

Phenoxyethanol i hudpleie

En ingrediens som er veldig mye brukt i hudpleie, også i merker som sier de er økologiske, er phenoxyethanol. Tar du en kikk på ingredienslistene til hudpleieproduktene på badhyllen din så er det god sannsynlighet for at noen av de inneholder denne ingrediensen.

Phenoxyethanol brukes som stabilisator i parfyme, men er mest brukt som konserveringsmiddel i kosmetikk. Ingrediensen har tatt mer og mer over etter at parabenene gradvis byttes ut. Phenoxyethanol er sammensatt av stoffene fenol og etylene oksid som hver for seg er giftige og kreftfremkallende for mennesker. Babyer som får i seg små mengder av phenoxyethanol oralt kan få diaré og oppkast gjennom en svekking av sentralnervesystemet. Forskning indikerer at jevnlig eksponering for phenoxyethanol kan forverre eksem, og eksponering av sterke konsentrasjoner kan forårsake redusert forplantningsevne.

En studie fra 2013 viste at kvinner med økte nivåer av phenoxyethanol i blodet brukte lengre tid på å bli gravid enn de med lavere nivåer. Les mer om denne studien HER

Ingrediensene er brukt i «alle år», dette er bare skremselspropaganda

Våre siste to generasjoner har vært med på en stor forandring i livsstil. Vi ble et rikere land, vi fikk dyrere vaner, vi fikk datamaskiner og mobiltelefoner, alt kommer lett til oss og vi blir stadig mer krevende. Sofaen skal ikke bli skitten, vaskemiddelet skal fjerne alt mulig, neglelakken skal tørke fort og sitte lenge, klærne skal ikke bli krøllete, «gamle» mobiltelefoner skiftes ut for å få en ny som er bare litt mer fancy… Det sier seg selv at en slik voldsom utvikling fører til en del snarveier når det kommer til miljøhensyn.

For rundt 60 år siden hadde vi rundt 6-7 forskjellige skadelige stoffer i menneskekroppen. NÅ finner man rundt 200-400 forskjellige stoffer. «Hver for seg behøver stoffene ikke å være så farlige, men summen kan gi uante konsekvenser», sier forskerne ved FRAM-senteret.

Mange av verdens fremste forskere er bekymret for «cocktaileffekten», altså hva som skjer når vi i dagliglivet konstant tar inn disse små dosene av skadelige stoffer fra mange ulike hold. Hvilken reaksjon vil alle stoffene skape i kroppen vår når de samles? Vi har ikke enda sett resultatene av denne utviklingen som vi har hatt i samfunnet.. og det er skremmende!

Vi mener selvsagt ikke at man skal være «hysteriske» og vi driver heller ikke med «skremselspropaganda», men vi synes det er viktig at forbrukere som bryr seg har tilgang på denne informasjonen og dermed har muligheten til å ta egne valg. For hvorfor skal vi ta denne risikoen med vår egen helse når det faktisk finnes gode alternativer som IKKE inneholder slike ingredienser?

I tillegg ønsker vi oss et press på både myndigheter og produsenter slik at vi får et strengere regelverk og slik at forbrukere selv slipper å være «eksperter på ingredienser» for å ta vare på seg selv og familien sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.