Aktuelt

Om 33 år vil det være like mye plast som det er fisk i havet!

Plast er viktig. Det kan faktisk være livsviktig i mange situasjoner, som for eksempel i instrumenter på sykehusene hvor barn og voksne kan få nødvendig næring gjennom plastslanger. Så vidt vi vet så finnes det ikke noen andre materialer som er like holdbare og stabile i til denne typen bruk. Foreløpig.

Hva er egentlig plast?

Plast er et syntetisk materiale som ofte er laget av fossil olje eller gass, men kan også lages av planter, mineraler og kull. Å lage plast krever store ressurser. I følge Naturvernforbundet så står fossilt brensel for 77 prosent av verdens energibruk, og ved produksjon av plast forbrukes ca 1 kilo olje/gass (som energikilde) per kilo plast produsert. I tillegg brukes ca 1 kilo olje/gass som råstoff til selve plasten.

Forbruket av plast har skutt etter andre verdenskrig. I følge Nrk.no er det 1 kg plast per 5 kg fisk i havet nå. Forskere har regnet seg frem til at det om 33 år vil være like mye plast som det er fisk i havet, om trenden fortsetter slik den ser ut til å gjøre. Like mye plast… som fisk… Tenk litt på det.

Hvorfor er det et problem med plast i naturen og havet? 

Start med å kikke på denne grafikken som vi har lånt fra Miljøstatus.no sine sider om temaet. En isoporkopp tar hele 50 år på å bryte ned i havet. En plastflaske og en engangsbleie… tar 450 år!

hvorlangtid

«Plast er knyttet til flere ulike miljøproblemer: økt drivhuseffekt, overgjødsling, forsuring, miljøgiftutslipp og forsøpling. (…) Plastavfall som havner i naturen kan, i tillegg til å være visuelt skjemmende en lang periode, medføre skade på både store og små dyr. Miljøskadelige kjemikalier kan lekke ut av plasten. (…) Forbrenning av oljebasert plast innebærer utslipp av blant annet fossil CO2 og dannelse av farlig avfall.» – Naturvernforbundet 2006 (les hele artikkelen her).

Et stort antall fugler, fisk og dyr dør hvert år som en følge av skader fra marint avfall. De kan for eksempel få i seg avfallet fordi de tror det er mat. Slikt avfall har ingen næringsverdi og kan føre til kvelning, gi fordøyelsesproblemer, falsk metthetsfølelse, indre skader og føre til forgiftning(Miljøstatus.no). Miljødirektoratet sine sider Miljøstatus.no går mer inn på teamet her.

Plast kan også inneholde miljøfarlige stoffer som bisfenol A og ftalater (Skinlove: ftalater finner du forresten gjerne i hudpleie også). I tillegg trekker plasten til seg vannavstøtende organiske miljøgifter fra vannet, som for eksempel PCB, PAH og bromerte flammehemmere. Overflater på plast kan derfor ha høye konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer(Miljøstatus.no).

Dyr som får i seg plast med slike farlige stoffer, kan ta opp miljøgiftene i kroppen. Andre dyr som spiser dyret, vil også få stoffene i seg, slik at miljøgiftene spres videre i næringskjedene(Miljøstatus.no).

Andre kilder til problemene rundt plast og mikroplast i havet

Om du vil lære mer om temaet, eller om du foretrekker å få informasjonen i form av film, så  kan vi anbefale en dokumentar NRK viste tidligere i år. Denne heter «Havet og plastmysteriet» og du kan se den her. Anbefales!

Her kan du lese en rapport om plastemballasje og miljøeffekt fra World Economic Forum i Davos.

Vår oppfordring

Det er nok naivt å tro at vi kan leve 100% uten plast i dagens samfunn. Som nevnt tidligere så er det i noen sammenhenger livsviktig. Det vi ønsker å oppfordre til er å bruke mindre plast og å kutte ut plast når du har muligheten til det. Dette kan bety å ta med egne poser når du handler på butikken, eller droppe ekstra pose rundt frukt og grønnsaker når du tar de fra hylla i butikken og til kassa. Det kan være å bruke om igjen plastemballasje du allerede har i bruk i hjemmet – bruk det heller igjen til noe nyttig enn å kaste det i søpla. Skal du kaste plast så prøv så godt du kan å få denne resirkulert siden dette kan redusere behovet for at ny plast produseres, med sine ekstra miljøbelastninger.

Dette er et stort og viktig tema som vi nok kunne snakket en liten evighet om, men vi avslutter med en video «fra Moder Natur» som gjør inntrykk på oss. Videoen er laget for kampanjen Nature is Speaking.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.