Aktuelt Produkter

JULIFAVORITTER <3

Ny spalte! En gang i måneden presenterer vi favorittproduktene våre fra måneden som gikk. Oftest vil det være våre egne favoritter du får høre om (Gunnhild & Liv), men andre ganger kan det være vi lar kunder få fortelle om sine favoritter. Juli-favorittene får du fra vår fine kunde, Janne Olden (41). Hun er bosatt i Trondheim, men er opprinnelig fra Tingvoll, og har vært skinlovekunde siden 2016. Du kan finne henne på Instagram som @janne_olden.

Haien kommer

Jeg innrømmer det like godt først som sist: Jeg er skikkelig dårlig til ferie. Det er ikke min greie, og det er nesten så jeg ikke liker det heller. Ikke misforstå – jeg er flink til å slappe av, og det liker jeg godt, men en god del av de andre komponentene som utgjør konseptet ferie, har jeg rett og slett ikke dreisen på.

Ta grilling for eksempel. Grilling hører ferien til; i sol, vind og regn grilles det når sommeren setter inn. Det dufter liflig av koteletter, biff og tennvæske. Jeg for min del kan når som helst åpne Jannes Burgerkrematorium med Forkullede Pølser Til Minne som spesialitet. Bading er ferieaktivitet nummer én for mange – det blir ikke ekte ferie uten badeliv. Selv elsker jeg å bade. Men jeg er veldig redd for hai. Til og med når jeg er i badeanlegget Pirbadet i Trondheim og svømmer omkring i langdistansebassenget (innendørs), kan den skrekkfremkallende musikken fra filmen Haisommer når som helst begynne å spille i hodet. Derfra går det rake veien opp i den vesle velværekulpen, der det stort sett bare er plass til meg (og en litt stor hyse). Dermed blir sydenferie også ganske meningsløst. For er det noe alle vet, så er det at det er hai i Syden. Et eksempel kan være den gangen jeg ferierte på Madeira. Der er det jo ikke strender en gang, bare stiger som man klatrer ned og jumper rett uti havet fra. Jeg tok sjansen et par ganger, men jeg tror at den eneste grunnen til at det gikk bra, var at jeg passet på å slippe noen kjøttfulle tyske turister ut i havet før meg, slik at de kunne plaske omkring som fristende hovedrett for en eventuell angripende hai, mens jeg, med hjertet i halsen, tok noen hektiske svømmetak nærmest mulig stigen. Men ærlig talt da, dette er jo ikke en historie om hai! tenker du kanskje. Vel, som alle vi haihysterikere vet: Kun rene tilfeldigheter gjorde at det ikke ble det.

Sydenferie er jeg med andre ord ikke god til i det hele tatt. Og det er ikke bare den overhengende faren for å bli spist av hai som forvansker sydenprosessen. Veien til Syden går gjennom fullpakkede flyplasser med masse køståing, stress og forsinkelser, trange fly og medpassasjerer som etter min smak gjør alt for mye utav seg (jeg blir bestandig sittende ved siden av dem som tygger tyggis med åpen munn og blåser store bobler som de smeller, gjerne mens de leser avisen i fri utfoldelse, eller plukker frem hygieneartiklene. Helt sant: En gang havnet jeg ved siden av en eldre herre som tok en iherdig runde med negleklipperen før avgang). Sukk.

Og dertil kommer: Jeg er svært ukomfortabel i bikini. Men det gjør ikke så mye, for jeg blir aldri brun, så gevinsten ved å sole seg er lik null. Trøndersommer eller Sydensommer – jeg er hvit som et spøkelse uansett. Smør meg inn i matolje og send meg naken gjennom Sahara: Jeg blir litt rosa. En liten stund. Og så blir jeg helt hvit igjen. Det har jeg arvet fra min far (unnskyld, pappa, ikke meningen å henge deg ut i en skjønnhetsblogg, men det har jeg faktisk. Jeg kunne i det minste også fått arve de søte fregnene dine, men neida. Jeg arvet de sprengte blodkarene. Menmen. Som de sier på Sunnmøre: «Ha det, og ha inkje!»). Så da tusler jeg omkring, med distriktets hviteste legger, langt fra det farlige havet og på god avstand fra alle de bråkete menneskene mens konseptet sydenferie blir mer og mer meningsløst. Nei. Ikke tale om. Jeg blir hjemme.

Hjemme er min favorittferie. Helt oppriktig. Og det er nesten litt pinlig å si det, så mye fint som det er å oppleve og se ute i verden (hvis vi trekker fra de farlige dyrene i havet), jeg vet jo det, men min beste ferie er faktisk hjemme. Der har jeg en liten gressflekk jeg kan gå barbeint på, noen blomster, en trapp å sitte på, og tid til å lese, lytte og tenke. Min beste ferie er de saktegående dagene. Da er jeg fornøyd – så får dere andre bare leke haien kommer så mye dere vil.

Den gode ferien: avslapping, egenomsorg – og hudpleie!

Grunnen til at jeg forteller om feriepreferansene mine, er vel kanskje fortsatt et mysterium. Men på samme måte som en god ferie IKKE bør inneholde hai og bikini, synes jeg at en god ferie absolutt bør inneholde avslapping og egenomsorg. Alle ferier burde inneholde et minimum av dette, synes jeg. Gode hudpleierutiner med gode produkter er med på å gjøre feriesusen for meg, og det er her Skinlove kommer inn i bildet.

Jeg har ikke presentert meg så mye utover å fortelle at jeg er blek, ukomfortabel i bikini og redd for hai. Det kan ellers nevnes at jeg er tidlig i førtiårene, og i tillegg til å være sensitiv overfor bråkete medpassasjerer, er jeg også sensitivt emballert på hudfronten. Eller – sensitiv. Haha. Før var ansiktshuden min egen kolikk-unge. Den kunne plutselig begynne å hyle, uten forvarsel, illrød, grenseløst irritert og over imponerende lang tid. Jeg aner ikke hvorfor, og ingenting hjalp, selv om jeg prøvde å bysse den til ro med alskens produkter fra apotek og parfymeri. Etter at Skinlove kom inn i hudpleielivet mitt, har raseriutbruddene blitt sjeldnere. Nå er det lite hyling, og i de vanskelige periodene er det hjelp å få. Her skal jeg presentere fire favoritter – egentlig gjennom hele året, men særlig nå om sommeren.

Camellia & Rose Gentle hydrating cleanser fra Pai – Den Beste Rensen I Verden!

Denne tøtta er altså ikke velsignet med ansiktshud som er lett å glede, og jakten på brukbar ansiktsrens har tidvis vært et nål i høystakk-prosjekt. Hva skal man gjøre da, når man kommer hjem med det ene etter det andre av dyre spesialprodukter, og huden i ansiktet fortsatt oppfører seg som om den blir skuret med Plumbo? Takk og lov for Pai! Det som er så genialt med Pai sin Gentle Hydrating Cleanser, i tillegg til at den faktisk er usedvanlig skånsom, er at den også renser grundig. Og det hadde jeg egentlig ikke trodd om en slik anonym ansiktsvask som nesten ikke lukter noen ting, og som ikke en gang skummer. En nydelig, liten klut hører til, og der skal jeg hilse og si at du har et vinnerteam. Jeg masserer rensen inn i tørr hud, vrir opp kluten i lunkent vann og vasker over. Den ene siden av kluten har struktur, og denne siden gir en god rens- og peelingfølelse. Med den myke siden tørker jeg vennlig over ansiktet til slutt (gjerne med kaldt vann; da føler jeg meg like frisk og uforferdet som Lars Monsen på vei over Canada). På toppen av alt er denne rensen kjempefin å vaske vekk sminke med, til og med øyensminke. Rensen masseres inn i tørr hud, og fjernes forsiktig med den myke siden av kluten eller en fuktig bomullspad. Enklere blir det ikke. Les mer her.

Exfoliating Foaming Cleanser fra Suki – til å spise opp (nesten)

Selv om rensen fra Pai er superduper til den daglige ansiktsvask så vel som til sminkefjerning, unner jeg meg å supplere med denne godteriboksen. Til deg som synes at ansiktsvask bør skumme, liker peeling som kjennes litt, og i tillegg er svak for ekstremt herlig sitrusduft: Her er den! Ååååå! Tre ganger i uka starter jeg dagen med Sukis herlige skrubbevask i stedet for Pai-rensen, og jeg synes at den vekker en forbausende sunn og frisk liten glød. En pinlig innrømmelse: Konsistensen sammen med duften gjorde at jeg ikke greide å motstå fristelsen til å smake. Den så ut som finmalte sitrondrops. Så det kunne jo hende at den smakte som sitrondrops også? Det gjorde den ikke. Eller – på en måte gjorde den det, men med en forstyrrende touch av såpe. Så jeg anbefaler å holde munnen lukket, tross alt. Rent bortsett fra det: perfekt! Les mer her.

Toner, ja. Men hvorfor i all verden? Extra Hydrating Toning Gel fra Living Nature

I utgangspunktet får jeg litt hetta av hundre «nødvendige» hudpleieprodukter som skal på i riktig rekkefølge og i riktige mengder (jeg strever ennå med å forstå forskjellen på bb-krem, foundation, primer og concealer). Derfor var jeg også ganske tonermotvillig i starten. Hvorfor det, liksom? Hva gjør en toner som en god fuktighetskrem ikke får til? Det er fortsatt litt vanskelig å svare på, men det gjør ingenting, for så lenge jeg synes det føles deilig, forfriskende, nødvendig og godt, så holder jeg fast ved toneren.

I produktpresentasjonen står det at Extra Hydrating Toning Gel fukter, beroliger, og hjelper huden tilbake til sin naturlige pH-verdi og bidrar til at huden kan nyttegjøre seg enda mer av fuktighetskremen. Akkurat det med pH har jeg ikke særlig peiling på, der må jeg egentlig bare ta Living Nature på ordet. Alle de andre effektene stemmer, i alle fall for meg; huden føles beroliget, godt fuktet og preparert. Det er noe som mangler hvis jeg ikke bruker toner. I tillegg er den veldig lettvint å jobbe med. Det koster lite å ta med et ekstra produkt i rutinen når det verken kreves klut eller pads eller noe som helst utenom fingertuppene. Og denne toneren er så drøy at jeg tenker at produsenten har gjort seg selv tidenes produktbjørnetjeneste. Det skal så latterlig lite til; flasken varer i en evighet. De kan jo ikke tjene noen ting på denne. Les mer her.

Odylique Leppestift Cherry tart: Mitt liv som cocktailbær

Om jeg ikke er komplett hudpleielatsabb, så er jeg definitivt en sminkelatsabb. Blek og upudret beveger meg skamløst utenfor hjemmet, naturligvis uten maskara, og øyenskyggen som jeg kjøpte i 1998, har jeg unnlatt å kaste kun fordi jeg synes jeg bør eie en øyenskygge, tross alt. Men så er det jo så pent med fyldige, mørke vipper, og så er det så morsomt med alle disse nydelige fargene som faktisk kan gjøre underverker. (En gang begynte jeg å gråte av en bli ny-reportasje i Kvinner og Klær da en sliten, anonym og gråbeige dame ble forvandlet til en dampende filmstjerne bare ved hjelp av riktige farger!)

Noen ganger tenker jeg at det burde kunne gjelde meg også. Og da slår jeg til med en sprek leppestift. Odylique sine leppestifter har kremet konsistens uten å være sausete, er fri for kadmium og bly (alltid bra!) og gir masse fukt. Og når jeg tar på den som heter Cherry Tart, føler jeg meg som det røde kirsebæret i en boks med fruktcocktail. Før i tiden var det bare ett slikt bær i boksen (jeg tror fruktcocktailprodusentene har blitt noe rausere i tidens løp), og akkurat så spesiell og lekker føler jeg meg med denne leppestiften. På en helt vanlig, saktegående sommertirsdag i fellesferien.

Da skal jeg vende tilbake til trappa mi, avisa, kaffekoppen og sensommerblomstene ­– og fortsette med de enkle hverdagsluksushudpleierutinene og den spreke leppestiften sånn innimellom. Jeg leste nettopp en foruroligende artikkel om at New York hadde opplevd sitt første haiangrep på 70 år. Da er det jo klart at en haihysteriker blir ytterligere motivert til å holde seg på land. Men likevel – New York er langt unna… Det kan være at Trondheimsfjorden fortsatt er trygg. Jeg tror at jeg er villig til å ta sjansen. Jeg ønsker deg en fortsatt god (og haifri) sommer!

– Janne

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.